Rastløse ben (RLS

Rastløse ben (RLS) blir beskrevet som den vanligste sykdommen du aldri har hørt om. Cirka 10% av befolkningen lider av RLS. Det betyr 500,000 mennesker i Norge, og 400 millioner globalt. RLS er mest utbredt hos mennesker fra 35+ og gravide.

RLS er en nevrologisk lidelse preget av kriblende, maurende, eller andre ubehagelige følelser i bena og en overveldende, trang til å bevege på dem.

Symptomer

Symptomene oppstår først og fremst om natten når du er avslappet eller i ro og symptomene kan øke på i løpet av natten.

Personer med RLS har ubehagelige følelser i beina, spesielt når de sitter eller ligger, og får sterk trang til å bevege bena. Bevegelse lindrer ubehaget ved rastløse ben syndrom.

Noen får de samme plagene i armer, men dette er sjeldent.

Selv om symptomene kan forekomme på bare en side av kroppen, er de oftest på begge sider. 

Det mest karakteristiske med denne tilstanden, er at symptomene kommer når man prøver å slappe av og gjerne når man legger seg. Symptomene er verre om natten med en tydelig symptomfri periode tidlig på morgenen. De fleste mennesker med RLS har problemer med å sovne og forbli sovende gjennom natten.

RLS kan være svært belastende og uten behandling kan du både bli trett og utmattet på dagtid og dette kan gå ut over jobb, personlige relasjoner, og daglige aktiviteter. Du kan ha problemer med å konsentrere deg, ha nedsatt hukommelse, eller vansker med å utføre daglige oppgaver. Noen kan også utvikle en depresjon som en følge av RLS og varig søvnmangel.

Forløp

Tidlig i sykdomsforløpet får noen et avbrekk i anfallene og kan ha det greit i opp til flere uker eller måneder, men som regel kommer symptomene tilbake og blir mer konstante ettersom sykdommen utvikler seg og du blir eldre.

Pasienter som har andre sykdommer kan merke en veldig rask utvikling av sykdommen, mens de som får RLS som unge, og som ikke har andre kroniske sykdommer, ofte har en mildere utvikling av symptomene.

Gravide

Gravide opplever ofte midlertidig RLS, særlig de tre siste månedene av graviditeten. I de aller fleste tilfeller, forsvinner symptomene innen 4 uker etter fødselen.

Utbredelse

Undersøkelser fra andre vestlige land viser at RLS er en ganske vanlig plage. Forekomsten oppgis å være mellom 5 og 15 %. I en norsk spørreundersøkelse tilfredsstilte 14 % av voksne personer kriteriene for restless legs, og omtrent halvparten beskrev plagene som moderate eller alvorlige.

RLS oppstår hos både menn og kvinner, selv om forekomsten er omtrent dobbelt så høy hos kvinner. Det kan begynne i alle aldre, også hos barn.

Mange personer som er alvorlig rammet er middelaldrende eller eldre, og symptomene blir ofte hyppigere og varer lenger jo eldre man blir.

Det er grunn til å tro at en del mennesker med RLS ikke oppsøker legehjelp, og ikke blir en del av statistikken. Grunnen til dette kan være at de er redd for å ikke vil bli tatt på alvor, at symptomene er for milde eller at tilstanden deres ikke kan behandles.

Årsaker

Ukjent årsak: I de fleste tilfeller er årsaken til RLS ukjent.

Arv: Imidlertid kan det ha en genetisk komponent; RLS er ofte funnet i familier der symptomene begynner før man har fylt 40, med tendens til autosomal dominant arvegang. Bestemte genvarianter har vært forbundet med RLS.

Jernmangel: Jernmangel (anemi) kan gi RLS. Det er derfor viktig å teste dette med en blodprøve hvis man har symptomer.

Sekundær RLS: Pasienter med kroniske sykdommer som akutt nyresvikt, kronisk nyresvikt, diabetes, og nevropati kan ha RLS, men vi vet ikke hvorfor disse utvikler rastløse ben. Behandling av den underliggende sykdommen gir lindring av RLS symptomer.

Bivirkning av legemidler: Visse medisiner kan forverre symptomene. Disse medikamentene inkluderer visse medisiner mot kvalme, antipsykotika, antidepressiva som øker serotonin, og noen forkjølelses- og allergi medisiner som inneholder søvndyssende antihistaminer.

Alkohol: Alkoholisme kan skade perifere nerver og således være en medvirkende faktor.

Koffein og nikotin: Inntak av koffein og nikotin (røyking) kan også spille en rolle.

Diagnose

Det finnes ingen spesifikk test for RLS. Det er fastlegen som setter diagnosen RLS, men ved mistanke om underliggende tilstander kan fastlegen henvise til spesialist, for eksempel til en nevrolog.

De fire grunnleggende kriterier for diagnostisering av lidelsen er:

  • Symptomer som er verre om natten og er fraværende eller ubetydelig om morgenen;
  • Et sterkt og ofte overveldende behov eller trang til å bevege bena, ofte forbundet med smerte og ubehag
  • Sensoriske symptomer som utløses av hvile, avslapping, eller søvn.
  • Sensoriske symptomer som blir bedre med bevegelse og forblir bedre så lenge pasienten beveger seg.

I tillegg til disse kliniske kriteriene, tar man ofte blodprøver for å sjekke jern og vitamin nivåer og for å utelukke andre sykdommer. Man kan også ta en prøve som måler hjernebølger, bevegelser og respirasjon mens pasienten sover, såkalt polysomnografi.

Behandling

Behandling er rettet mot å lindre symptomer. Dette kan hjelpe:

  • Kjølesokken kan gi god lindring
  • Redusere eller slutte helt å drikke alkohol.
  • Røykeslutt. Hvis du ikke klarer å slutte helt, sørg da for å unngå røyking på kveldstid
  • Redusere inntak av koffein, spesielt om kvelden.
  • God søvnhygiene med regelmessig søvn og døgnrytme er viktig.
  • Daglig mosjon, men unngå trening rett før leggetid.
  • Også massasje av muskulaturen i beina eller varme bad kan hjelpe.

Tilskudd

Det anbefales å gi jerntilskudd ved ferritin-nivå under 50. Ferritin måles ved hjelp av en blodprøve som tas på fastlegekontoret. Hvis du har nivå over 50 skal du ikke bruke tilskudd, og det vil ikke ha noe effekt på RLS.

Noen prøver magnesium, folsyre og B12 tilskudd, men det er ikke bevist effekt, og det er derfor ikke et godt medisinsk råd å bruke dette. Dette faller derfor inn i kategorien "kjerringråd".

Behandling med medikamenter

Hvis du har alvorlige plager, kan medisinering være aktuelt.

De medisinene man først vil forsøk e å se om kan ha effekt, er anti-Parkinsons medisiner, som stimulerer dopamin i hjernen. Effekten er ofte svært god, og siden dosen er lav er få plaget med bivirkninger. Det finnes også flere alternativer, som gabapentin eller pregabalin.

Noen medisiner (som for eksempel antidepressiva eller kvalmestillende medisiner) kan gi restless legs som bivirkning. Det er derfor viktig i samarbeid med legen din å se på om man kan bytte preparat eller dosering.

Prognose

RLS er en livslang sykdom uten kur. Den kan kontrolleres og man kan lindre symptomer og hjelpe pasienten oppnå god søvn og hvile. De fleste pasientene opplever god effekt av behandling. Det er noe diskutert om medisinene kan gi noe mindre effekt over tid, men dette er ikke avklart.

Kilde: Lommelegen.no